Første havdyst for RS 137

RS 137, den nyeste redningsskøyta som skal døpes til helgen, var i går (20/9 2006) på sitt første oppdrag i uvær på havet i går. De hentet en 33 fots seilbåt på jordomseiling som fikk problemer i Nordsjøen, 70 n.m fra norskekysten.

De to guttene om bord fra Røst fått revnet seilene, hadde problemer med motoren, og ringte etter hjelp. RS 137 fikk en lang tur i liten storm og tung sjø for å hente båten trygt til land. De gikk ut kl 09.30 fra Bergen, var framme hos havaristen kl 14 (et standbyfartøy fra Veslefrikk-feltet hadde da seilbåten under slep)  og var tilbake i Bergen med seilbåten på slep til klokka 23. De hadde da logget 160 n.m opplyser styrmann Bjørn Ness.

Det var første gang den splitter nye redningsskøyta fikk prøve seg under stormfylte forhold på åpent hav, og det var blant annet utstyr om bord som enda ikke var stuet på permanent vis. Turen gav derved mye nyttig erfaring for hvordan skøyta skal organiseres videre.

Jordomseilerne hadde planlagt å være ute i tre år, men fikk nå et tidlig retur til Norge. Men planene er ikke oppgitt, de skal reparere båt og utstyr og snart legge ut på nytt, forteller de til Bergens Tidende.

 

Les en rapport fra mannskapet om de siste dagenes hendelser:

Rapport fra TBN, RS 137

 

Fra vi gikk inn i tjeneste tirsdag 5. september 2006. Frem til dags dato, 21 september, har vi totalt 12 oppdrag. Vi har berget 5 båter og reddet 7 menneskeliv. Mange vil vel kalle det en god start for ei redningsskøyte. De fleste av oppdragene går vel under kategorien rutinemessige oppdrag. Men oppdrag fra HRS er alltid litt spennende. Det første var etter en observasjon av en liten båt på ræk i Herdlafjorden. Vi ble sendt ut for å søke etter båten og mulige personer i området. Vi fant båten, men den hadde bare slitt seg fra et havbruk i nærheten.

Neste fra HRS var 5 tyske fisketurister i en 20’ åpen plastsnekke som var savnet i havet utenfor Fedje. Losskøyta og Kystvakten ble også utkaldt til å delta i søket. Det var natt, så her kom de sterke lyskasterne våre til sin fulle rett. Islyskasteren er utrolig god til slike søk. Etter 30 minutters søk og en kollisjon med en ærfugl fikk vi øye på noe reflekterende like oppunder land blant holmer og brytende sjø. Heldigvis for tyskerne hadde den ene av dem vært i Norge tidligere i sommer og kjøpt seg en ytterjakke med masse refleksbånd på, lik vegarbeidernes. Den reddet disse 5 den natten, for de hadde ikke annet lys om bord og en død mobiltelefon. Vi fikk sleper om bord hos havaristene og lirket dem ut blant holmer, undrevannsskjær og brottsjø. De var veldig glade for synet av søkelyset rettet mot seg og det vanket skikkelige goklemmer på alle mann da vi fikk dem om bord på redningsskøyta. Både norsk- og engelskkunnskaper var mangelvare hos tyskerne så det gikk i tegnspråk und vår gebrokken jugendschuledeutsch.

Neste oppdrag  ble en skikkelig havtur hvor både skøyte og mannskap ble satt på prøve. En 35’ seilbåt var i havsnød 100 nm ute i havet, godt på utsiden av oljeriggfeltene ute i Nordsjøen. Det blåste stiv kuling til liten storm i kastene så vi prøvde så godt vi kunne å forberede oss mentalt for en skikkelig heisatur. Det ble det også. Vi ble møtt av 8 til 10 meter høye bølger på utsiden av Svelgensundet som rista løs noen kontakter i GPS-kompasset vårt, og dermed mistet vi også autopiloten. Det førte til håndstyring og  diverse alarmer og feilmeldinger som vi måtte slite med resten av turen. Men etter en kjapp konferanse med Furuno fortsatte vi ferden ut i havet. Det roet seg litt da vi kom utpå dypet. Et standby fartøy fra plattformene hadde kommet til unnsetning og hadde fått en trosse om bord til havaristene. Vi overtok slepet og satte kursen rett mot land. Rogaland radio sendte ut stormvarsel for området så her var det bare å peise på det remmer, tau og pullerter tålte. Vi slappet av etter tur og kom oss omsider innafor holmene og inn i Hjeltefjorden. Der var forholdene betraktelig bedre og vi så på nytt lyst på livet.

Vi fikk havaristene inn til Bergen havn hvor de hadde en god del reparasjoner de måtte utføre før de kunne fortsette videre på sin 3 år lange ferd rundt jorden.

 

Så denne redningsskøyta har i alle fall fått en god start på sin karriere for Redningsselskapet.