at havørna kan bære med seg byttedyr på 3,2 kilo? Blir dyret tyngre enn dette kan havørna ikke løfte det med seg.

Månedens dyr, januar

Skarven

Skarv
Typisk for skarvene er at de ofte sitter med vingene utstrukket for å tørke seg. Dette er en storskarv i vinterdrakt. (Foto: Terje Kolaas)
sittende skarv
For skarvene er det lurt å bæsje langt. På den måten slipper de å bæsje i reiret sitt. (Foto: Terje Kolaas)
flygende skarv
Skarven kan være ganske lik gåsa når de flyr i flokk. Men skarvene er nesten helt svarte i fjærdrakten. Hvis du ser på bildet kan du tydelig se hvilke av fuglene som er gamle og unge. Kan du gjette det? (Foto: Terje Kolaas)
toppskarv
Toppskarven kalles ofte småskarv fordi den er så mye mindre enn storskarven. Et annet godt kjennetegn er den gule munnviken. (Foto: Terje Kolaas)
toppskarv
Skarvene trives best i store kolonier, og i de største koloniene er det over 1000 par! Dette er toppskarver… (Foto: Terje Kolaas)
Hvis du er langs kysten på denne tiden av året, og er overbevist om at du ser ei gås ligge på vannet, eller kanskje en gåseflokk fly i plog høyt på himmelen – ja da kan det være verdt å ta en ekstra titt. Mens gåsa i all hovedsak er en trekkfugl, er en lignende fugl her hele året. Skarven er månedens dyr i januar…

Selv om skarven og gåsa kan være snarlike ved første øyekast, er det veldig enkelt å skille de to fuglene hvis man ser dem godt. Mens gåsa ofte er brun eller svart og hvit, er skarven stort sett helt svart i fjærdrakten. Dessuten har skarven et lengre og tynnere nebb enn gåsa. Fuglenes nebb forteller oss mye om hva de spiser. Skarven, som lever av fisk, har et langt, taggete nebb med en kraftig ”tann” på tuppen. Taggene og tanna på nebbet gjør at en fisk ikke greier å sno seg unna skarvens grep, og nebbet er dermed det perfekte fiskeredskap. Tenk deg selv hvor vanskelig det må være å fange en fisk hvis du hadde hatt nebbet til en dompap?

Akkurat som det finnes flere forskjellige typer måker langs kysten, finnes det også to forskjellige typer skarv. Dette er storskarven og toppskarven. Om vinteren er det ganske vanskelig å skille de to typene fra hverandre, da den eneste forskjellen er størrelsen (toppskarven er minst) og mengden gult i munnvikene (toppskarven har minst gult). Om sommeren er det derimot stor forskjell på de to skarvesortene. Toppskarven er lett å kjenne igjen på den lange toppen den har på hodet, mens storskarven får en hvit maske i ansiktet, hvite fjær på halsen og en stor hvit flekk på låret. Denne lårflekken har gjort at storskarven kalles ”hvitlåring” mange steder i Norge. Om høsten mister toppskarven toppen på hodet, og storskarven mister de hvite fjærene. På denne tiden av året er det også lett å se forskjell på de unge og de gamle skarvene. ”Gamlingene” er helt svarte, mens de unge har mye hvitt på magen.

Skarvene er glade i selskap, og lever helst i store flokker. Når de skal legge egg kan så mange som 2000 par ha reir sammen i store kolonier! Kan du tenke deg fordeler og ulemper med å leve i en koloni? En fordel kan jo være at det er flere som kan forsvare seg mot fiender. En ulempe kan kanskje være at det blir flere som krangler om plass og mat? Uansett – hvis skarvene hadde funnet flere ulemper enn fordeler med å leve i koloni enn å ikke gjøre det, ja, så hadde de nok valgt å bo hver for seg. Naturen er snedig sånn – det er alltid en god grunn til at den er som den er…

Andre ting som er kjekt å vite om skarven:

  • mens toppskarven kun lever langs kysten, finnes storskarven også i ferskvann – spesielt på Østlandet
  • islandske og russiske storskarver overvintrer langs kysten av Norge!
  • Toppskarven spiser vanligvis bare ett måltid hver dag!
  • Selv om det kan være over 1000 reir i en koloni, kjenner fuglene igjen akkurat sitt reir når de kommer tilbake til kolonien året etter!

Klikk på linken under, så får du se et lite filmklipp av skarven.



Til toppen