Lukk vindu
Skriv ut
Månedens dyr, november
Gråhegra
Gråhegra spiser stort sett fisk, men den kan også spise frosker, snegler og andre smådyr. En gang i blant kan den til og med spise små fugler hvis den får tak i dem. Ei voksen gråhegre spiser mellom 300 og 500 gram hver dag. Selv om gråhegra er nesten en meter høy og måler nesten 2 meter mellom vingespissene, veier den bare ca. 1,5 kilo. Når den spiser 500 gram (et halvt kilo) vil det si at den kan spise en tredel av kroppsvekten sin hver eneste dag! Hvis du veier 20 kilo og skulle gjøre det samme som gråhegra, måtte du spise over 6 kilo mat hver eneste dag. Seks kilo er for eksempel over 10 pizza Grandiosa, nesten 70 wienerpølser med brød eller 20 store poser med potetgull. Hadde du klart å spise det på en eneste dag tror du?
Årsaken til at gråhegra kan spise så mye er at den også forbrenner mye. Med forbrenning mener man at kroppen bruker mat for å holdes i gang – akkurat som bensin holder en bilmotor i gang. Gråhegra er mye mer aktiv, og har en raskere hjerterytme enn oss mennesker – derfor trenger den også mye mer mat enn oss.
Gråhegra er en vanlig fugl både i saltvann og ferskvann i nesten hele Norge, unntatt i Finnmark. Til tross for kulde, snø og vind holder den seg i Norge hele året. Likevel kan man si at gråhegra til en viss grad er trekkfugl. Fugler som holder til i ferskvann må nemlig finne et nytt sted å fiske når isen legger seg på innsjøene våre. De fleste trekker da vestover mot havet, og derfor kan man enkelte steder langs finne flokker på mange hundre hegrer om vinteren. Men det er ikke bare om vinteren gråhegra lever i store flokker. Når de voksne hegrene skal hekke (få unger) om sommeren, lever de i kolonier (en koloni er når mange individer av samme sort lever sammen) – akkurat som mennesker i en boligblokk. Fordelen med å leve i en koloni er at man da har en nabo til å passe på seg selv og ungene sine – akkurat som menneskene i boligblokka gjør. Har naboen din kanskje sittet barnevakt for deg noen gang?
Hegrene legger vanligvis kolonien i et lite skogholt i nærheten av vannet, og bygger de store reirene sine høyt i toppen av et tre. Vanligvis lever det mellom 10-50 par i kolonien. Ettersom gråhegrene spiser mye, bæsjer de mye også. Når så mange gråhegrer bor på ett og samme sted, blir det også mye bæsj i trærne og det kan lukte helt forferdelig. Du synes kanskje at gråhegrene er grisete som bæsjer i boligen sin på denne måten, men faktisk er det en veldig smart forsvarsmetode! Bæsjen gjør nemlig trærne glatte og sleipe – noe som gjør at det blir veldig vanskelig, for ikke å si nesten umulig, å klatre opp i. Dessuten er lukten i seg selv ofte nok til at et menneske eller en mink holder seg langt unna.
Gråhegra er lett å kjenne igjen når du ser den i fjæra. Den er veldig stor, gråspraglet i fjærene, har et langt dolkeformet nebb og har lange bein. Dessuten har den en lang hals, med et bitte lite hode øverst. Når hegra sover eller flyr trekker den halsen sammen. I flukt minner hegra aller mest om en stor ørn, men hvis du ser godt etter kan du se at de lange beina stikker ut bak stjerten til hegra.
Andre ting som er kjekt å vite om gråhegra:
- Gråhegra begynner eggleggingen tidligere enn mange andre fugler – faktisk allerede i mars!
- Gråhegra kan bygge reiret i toppen av trær som er 25 meter høye
- Gråhegre legger vanligvis 4-5 egg
- Gråhegra ruger i ca. 26 dager før eggene klekkes
- Både hegremor og hegrefar passer på og mater ungene i reiret
Relaterte filer
| Filnavn | Dato | Str | |
|---|---|---|---|
 film om Gråhegre.wmv
|
|
01.11.2006 | 4.8 MB |
